Bokmål: Can you please proofread my translation?
It's from Latvian, so the actual accuracy of the translation doesn't matter here, I would just really appreciate it if someone could check if what I wrote in Norwegian is gramatically correct and forms a coherent narrative. Are the repetitions written in an acceptable way for Norwegian?
I'd really like to keep the "når hjertet verker i smertens bitterhet" line, as it's a more direct translation and conveys the original message better than something like "når hjertet verker i bitter smerte", which to me, though, does seem to flow smoother. What do you think, does it work?
Is "lykksalighet" a good word to use here? I found it in a dictionary, so I'm not that sure. I really needed a word that conveys not just plain happiness, but a blissful existence, a luck-filled destiny, a fate that is granted to you by divine powers.
I barndommen, i barndommen
da jeg ble såret,
skyndte jeg meg, skyndte jeg meg
for å finne moren min,
for å gripe tak, å gripe tak
i forkleet hennes med begge hendene.
Og moren sa til meg,
etter å ha ledd, hun sa til meg:
Ga Māriņa, ga Māriņa, ga Māriņa
til datteren, til datteren, til datteren, et helt liv,
men glemte, glemte, glemte kun det,
å gi datteren, å gi datteren, å gi datteren lykksalighet.
Så gikk tiden, gikk tiden,
og nå er moren min ikke ved min side.
Kun jeg selv, kun jeg selv,
må klare meg alene.
Men i de stundene, i de stundene,
når hjertet verker i smertens bitterhet,
sier jeg til meg selv, til meg selv,
etter å ha ledd, sier jeg dette:
Ga Māriņa, ga Māriņa, ga Māriņa
til datteren, til datteren, til datteren, et helt liv,
men glemte, glemte, glemte kun det,
å gi datteren, å gi datteren, å gi datteren lykksalighet.
At jeg hadde glemt, hadde glemt,
alt for daglige bekymringers skyld!
Så plutselig, plutselig,
rykket jeg til av undring,
for jeg hører, jeg hører,
hvordan hun, uforstyrret,
hvisker stille, allerede hvisker
datteren min dette, smilende:
Ga Māriņa, ga Māriņa, ga Māriņa
til datteren, til datteren, til datteren, et helt liv,
men glemte, glemte, glemte kun det,
å gi datteren, å gi datteren, å gi datteren lykksalighet.















Hiiii
In the «skyndte jeg meg / jeg skyndte meg» sentence, «jeg skyndte meg» would sound better. This is because «skyndte jeg meg» has word order that is more naturally used in questions. As I analyse this text, it is not a question but rather a statement.
«Og moren sa til meg» – there is nothing wrong with using «moren», but it is unspecific. I would recommend using «moren min» (specific) or «mamma» (informal, personal, emphasis on your relationship).
Regarding «lykkesalighet», it is a very uncommon word. I would recommend using something like «idyll», «alt», «lykke», or «behag». It is not exactly the same, but you can adjust the meaning a little bit.
I think that's all i can think of, just ask if you have more questions!